lion
DSFMC main page.

Koking i felt.

Hvis vi skal bo i 'historisk leir' og selv tilberede og varme opp det vi trenger av mat og vann vil det gå med betydelige mengder av både brensel og tid. Det er ikke lite vann som må varmes til kaffe, suppe, oppvask, personlig vask, geværpuss osv. Prosessen kan imidlertid rasjonaliseres betraktlig med enkle midler. Vi kan med fordel tilpasse 1800-tallets kokegroper til vårt behov!

Problemet med å koke i en kjele som henger over et bål, er at bare omlag 10% av energien faktisk bidrar til oppvarmingen. Resten forsvinner rett ut i det blå! Poenget med en peis eller vedfyrt ovn er å øke denne 'virkningsgraden'. En god vedkomfyr kan ha en virkningsgrad på over 40%. Det avgjørende er at:

Under feltforhold burde det være mulig å oppnå 20-30% virkningsgrad, det tilsvarer et brensel/tid forbruk på ned mot 1/3 sammenlignet med et åpent bål.

Ellers er det viktig at man koker over 'lævende ild', og helst under lokk. Ekstra effektivt blir det om man kan varme flere kjeler pr. ildsted. Steking og grilling gjøres derimot best over glør, som i en vanlig grill.

Napoleonskrigenes feltkjøkken

Selvsagt kokte man over åpne bål i felten, hvis de bare skulle raste og det var rikelig tilgang på brensel. Men ved leirslaging foreskriver reglementene ganske omfattende gravearbeider for et skikkelig feltkjøkken.

Ifølge Felttjenestereglementet (kapittel 2, § 17), skal "Koge-Hullerne giøres 12 Skridt store i Quadrat". Det skulle bli omtrent 8.5 X 8.5m. Disse hullene var ca. 1.5 m dype (skulderhøyde). Ildstedene var firkantede sjakter, gravet inn i gropens sidevegger. Se tegningen under. Sjakten fungerer som en slags peis, der varmen ledes opp rundt kokekarene. En side er åpen, men de tre andre er dekket av godt isolerende jordvegger.

Alt etter været beveget forholdene nedi kokegropene seg langs en skala fra gjørmebad til en slags filial av helvete. Kjøkkentjeneste var ikke populært i regnvær.

Sjaktenes bredde og dybde tilpasses antallet kjeler, slik at de kan henges opp i firkant med ca. 1 tomme klaring rundt hver kjele. Høyden må være tilstrekkelig til at det er god plass til å fyre under kjelene når de henger i jernstenger, som legges tvers over toppen av sjakten. Det er mulig å stable torv rundt kantene for å gjøre sjaktene høyere. Bunnen må være minst en fot opp fra kokegropens bunn, slik at vann ikke renner inn i ildstedet, og det blir lettere å fyre.

Til vårt bruk er det vel litt i overkant å spa opp over 100 kubikkmeter jord for å koke kaffe, men det finnes mindre og bedre løsninger.

Kokegrop anno 1921

I pre-primus-alderen brukte forsvaret en rekke kreative løsninger for å varme maten. Store feltkjøkken (komfyr på hjul), høykassekoking og ulike kokegroper. Håndbok for Soldaten fra 1921 har et par varianter som burde egne seg godt for vårt bruk, spesielt 'den lille graven'.
Håndboken anslår tiden det tar å lage slike kokegraver til ca. 5 minutter, når man først kan det. Vedrasjonen i 1921 var bare 1/800 favn pr. mann pr. dag, så disse kokeinretningene må være rimelig effektive. Til sammenligning var rasjonen 1/200 favn pr. mann pr. dag i 1980!

Liten kokegrav
Man graver ei renne, parallelt med vindretningen. Bredden er noe mindre enn kokekarenes bredde, lengden tilpasses antall kokekar. Så graver man ut en traktformet åpning mot vinden for å gi god trekk. Se tegningen 'Fig. 6' under. Kjelene plasseres med 2 cm mellomrom, og trykkes litt ned i bakken.

Gravens lengde kan enkelt skaleres etter behovet. Hvis den blir lang, kan man bedre trekken ved å lage en skorstein i le-enden. Jfr. den store graven for hvordan skorsteinen bygges. Hvis det er behov for å varme mange, fler enn 6, kjeler samtidig, bør man vurdere å lage en 'stor kokegrav'.

Stor kokegrop
Her er graven bred nok til at kjelene kan henges opp i firkant. Man må grave dypere, fordi kjelene henger i stenger (spett) lagt over graven. Se tegningen. Denne graven har både en traktformet åpning mot vinden og en skorstein, for å gi trekk. Skorsteinen bygges ved å stable opp torven som lå over graven. Med avtrekk gjennom ei pipe får man dessuten mindre røyk i ansiktet når man rører i grytene!

Graven fyres først opp i pipe-enden, så suksessivt utover ettersom trekken og varmen tar seg opp. Håndboken sier faktisk at man kan fyre opp telt med slike ovner! Da setter man opp teltet over graven, slik at skorsteinen står utenfor. Så legger man store flate stener over graven i pipe-enden.

Kilder:
Felt-tjeneste-reglement For Infanteriet 1800.
Håndbok for Infanteristen, Hæren 1921. Kap. XII, Soldatens forpleining.
Hærens Intendantur 150 år, Intendanturoffiserenes Forening 1975.
'Cookstoves for the developing world', D.M.Kammen, Scientific American July 1995.